Det Norske Akademis Ordbok

ytring

ytring 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ytringen, ytringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ytringen
ubestemt form flertall
ytringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[y`triŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til ytre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å ytre(s)
; manifestasjon
; tilkjennegivelse
 | jf. utslag; jf. kraftytring, livsytring
SITATER
  • almindelig forundring og ytring af mishag
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 74)
     | jf. mishagsytring
  • det er sømmeligt at dæmpe sin følelse; det er ærbart at være sen med dens ytring
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 203)
  • kjønnssykdommenes ytringer og deres følger
     (Karl Evang Seksuell opplysning 622 1951)
  • [Freud] etablerer årsaksforbindelser mellom grunndriftene og deres diverse ytringer
     (Trond Berg Eriksen Freuds retorikk 135 1991)
2 
det å ytre(s), uttrykke(s) i ord
; tilkjennegivelse, uttrykk i ord
 | jf. meningsytring, opinionsytring
2.1 
uttalelse
; bemerkning
 | jf. utsagn
SITATER
  • [innstevnede] tilbagekalder enhver yttring, som citanten maatte finde fornærmelig for sig
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,5 360)
  • Marit var virkelig bleven overrasket, moderen havde seet det, enkelte ytringer var ogsaa undsluppet hende
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 134)
  • en statsborgers sindige og frimodige ytringer må ikke være nogen mand forment
     (Henrik Ibsen En folkefiende 57 1882)
  • kan sådanne ytringer passere?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 152 1882)
  • du lod falde nogen yttringer igår aftes
     (Henrik Ibsen Vildanden 141 1884)
  • ytringer som skulde bortforklares
     (Nini Roll Anker Bak Munkeruds fasade 145 1938)
  • enhver handling eller ytring må heretter [i Tsjekkoslovakia] veies på gullvekt
     (Morgenbladet 1951/53/3/5)
  • [jeg har] også selv kommet med de mest fjollete ytringer
     (Jan Kjærstad Oppdageren 514 1999)
  • en ytring kan forstås på flere måter
     (Knut Bergo Tekst og virkelighet i rettskildelæren 294 2000)
  • injuriesakene i mellomkrigsårene gikk inn i tidens konflikter om hvor grensene skulle gå for offentlige ytringer
     (Hans Fredrik Dahl og Henrik G. Bastiansen Hvor fritt et land? 116 2000)
  • politiske ytringer som fritt må kunne fremsettes i kraft av demokratibegrunnelsen for ytringsfriheten
     (Anine Kierulf Hva er ytringsfrihet 124 2021)
3 
språkvitenskap
 del av tekst som er skilt ut ved hjelp av store skilletegn