Det Norske Akademis Ordbok

utsagn

utsagn 
substantiv
BØYNINGet; utsagnet, utsagn
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utsi; jf. sagn
BETYDNING OG BRUK
det å si noe
; uttalelse, erklæring som gir opplysning om noe
; påstand
EKSEMPEL
  • etter ditt eget utsagn
SITATER
  • Colins udsagn, at han har seet et dødt barn paa samme sted
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 135)
  • Jesu udsagn … har gjort det til en vished
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 370)
  • vil Håkon fæste lid til mit udsagn?
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 94 1872)
  • jeg, som efter Deres eget udsagn best maa kjende stillingen
     (Alexander L. Kielland Fortuna 236 1884)
  • vidnernes utsagn i denne sak
     (Sigrid Undset Korset 302 1922)
  • den lærde mands utsagn fyldte Olav med nyt mod
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 208 1925)
  • enkeltaktørers handling, samhandling og utsagn i empiriske kontekster
     (Marianne Gullestad Kultur og hverdagsliv 126 1989)
  • utsagnene om hans opptreden som ung mann [er] ofte i strid med hverandre
     (Tom Lotherington Wildenvey 59 1993)
  • utsagnet ble understreket med en neve mot bordflaten
  • førkristne, antikke tekster og utsagn [hos Dante]
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 30)
     | visdomsord
  • jeg var rask med å skrive ned utsagn
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
1.1 
jus
 uttalelse som fremsettes (av vitne) ved avhøring eller rettssak
 | jf. vitneutsagn
SITAT
  • efter vitnets utsagn kom to nye vitner, politimenn som erklærte å huske tilfellet
     (Jens Bjørneboe Norge, mitt Norge 79 1968)
nå sjelden
 fortelling
; beretning
SITAT
  • romance efter skotten Derwent Conways udsagn
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 29)