Det Norske Akademis Ordbok

yrsel

yrsel 
substantiv
UTTALE[y`rs(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk yrsel; jf. yr og yre
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
; ørske
 | jf. feberyrsel
SITAT
  • han snakket hele tiden i yrsel
     (Ernst Orvil Hvit uro 178 1937)
litterært, sjelden
 yrhet
SITAT
litterært, sjelden
 yrende mengde
; vrimmel
SITAT
  • på havnen er det en yrsel av båter
     (Peter R. Holm Vinden stiger 14 1978)