Det Norske Akademis Ordbok

yre

Likt stavede oppslagsord
yre 
verb
BØYNINGyret / yrte, yret / yrt, yring
UTTALE[y:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ýra; jf. substantivet yr
BETYDNING OG BRUK
1 
oftest med formelt subjekt
 regne med ørsmå, støvfine, nesten svevende dråper
; falle som yr
SITATER
  • det yrte mot ansiktet hennes. Luften var fylt av væten
     (Magnhild Haalke Dagblinket 164 1937)
  • det yrer, himmelen er grå og luften helt stille
     (Karl Ove Knausgård Om høsten 155 2015)
1.1 
dialektalt, om væske
 sprute, skvette i fint dryss, i tett dråpefall
SITAT
  • [vanndampen fra kaffekjelen] yrer over de blanke blikklokkene
     (Magnhild Haalke Dagblinket 92 1937)
2 
med formelt subjekt
 snø i fint og tett dryss
SITATER
  • endskjønt det yret litt utpå eftermiddagen hadde hun allikevel dristet sig på hjemveien
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 20 1919)
  • [i februar og mars] når det yrer og småfyker dag ut og dag inn
     (Cora Sandel Figurer på mørk bunn 144 1949)
2.1 
om snø
 falle, blåse i (fint og) tett dryss
SITAT
  • sneen blev ved at yre ned i svære floker
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,2 67)