yrhet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
det å være yr
; overstrømmende, ekstatisk livsglede og livsutfoldelse
; vill, løssluppen lystighet
; oppspilthet
; opprømthet
SITATER
-
brusende yrhed
-
yrheden [tok] dem ogsaa
-
for al yrheden … vilde der fattes ham udtryk
-
under al yrhed følte han sig rolig
-
en sirligere yrhet for blikket enn menneskelig vellyst hadde lært
-
[han] følte en viss yrhet i den tunge sensommerheten
-
jeg pustet liksom for fort. Men jeg likte yrheten, oppspiltheten