Det Norske Akademis Ordbok

yr

Likt stavede oppslagsord
yr 
substantiv
BØYNINGet; yret
UTTALE[y:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt úr, med y fra verbet yre
BETYDNING OG BRUK
1 
meteorologi
 noenlunde jevn nedbør av ørsmå, støvfine, nesten svevende regndråper
; tåkeregn
; duskregn
 | jf. regnyr, skoddeyr
SITATER
  • han kjenner et lett yr i nakken
     (Magnhild Haalke Dagblinket 76 1937)
  • morgenen var grå av tåke og det var yr i lufta
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
2 
fin, lett og tett nedbør av snø
 | jf. snøyr