yrke - Det Norske Akademis ordbok

yrke

verb

MODERAT BOKMÅLyrket, yrket, yrking

preteritum

yrket

perfektum partisipp

yrket

verbalsubstantiv

yrking

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[y`rkə]

ETYMOLOGI

av (eller etter) norrønt yrkja; beslektet med virke (verb); jf. også substantivet yrke

BETYDNING OG BRUK

arbeide

; virke

SITAT

der er bleven tænkt og yrket meget i disse afsides bygder

(Kristian Elster Om Modsætningen mellem det vestlige og østlige Norge 36 1872)

arkaiserende

forfatte

; dikte

EKSEMPEL

SITAT