Det Norske Akademis Ordbok

vrien

vrien 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLvrient
nøytrum
vrient
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vri:`ən]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av vri, jf. norrønt riðinn; jf. også vreden
BETYDNING OG BRUK
1 
forvridd
; i vridd, vanskelig stilling
SITAT
  • han faldt saa vrient
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 187 1903)
2 
vanskelig
; innfløkt (å få til)
SITATER
  • det var saa vrident at vide, hvordan de [bokstavene] skulde staa
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 233 1901)
  • [knopene] var saa vriene og vrange og kunstfærdige og indviklede, at det var ikke at tænke paa at faa dem op
     (Gabriel Scott Blaaskjæl 193 1923)
  • den er saa vrien denne seltersen
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 131 1927)
     | vanskelig å åpne
  • de mange vriene variasjoner [over Händel]
     (Dagbladet 1938/25/6/3)
  • han hadde styvet en gammel furu, en hard og vrien tyrigubbe
     (Gabriel Scott Sommeren 285 1941)
  • disse ting er litt vriene
     (Leif S. Rode – men det steg en grotid 15 1945)
  • [jeg] strever meg gjennom en Bach-fuge, den vriene i ciss-dur
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
3 
om situasjon, forhold, tilværelse
 vanskelig
SITATER
  • livet kunde være mere vrangt og vrient end herr Andres Gudmundssøn nogen tid hadde drømt om
     (Sigrid Undset Husfrue 255 1921)
  • jeg syns det er vrient å henvende seg til en forsamling om annet enn meg selv
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
4 
om person
 som stadig skaper vanskeligheter
; umedgjørlig
; vanskelig
; vrang
SITATER
  • han var vrang og vrien, og ingen kunde gjøre ham til lags
     (Hjalmar Waage Unge år 83 1932)
  • [du er] saa vrien og krakilsk mod dem
     (Nils Kjær Samlede Skrifter II 190)
  • han er så vrien at en ikke kan diskutere med ham
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
4.1 
om oppførsel, handlemåte
 som søker å skape, fører til vanskeligheter
EKSEMPEL
  • opptre vrient