Det Norske Akademis Ordbok

vreden

vreden 
adjektiv
BØYNINGvredent, vredne
nøytrum
vredent
flertall
vredne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vre:`d(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
eldre perfektum partisipp av vri; jf. vrien
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet eller dialektalt, om vekst, gren e.l.
 vridd (så det oppstår motved)
SITAT
  • Hammernæsfuruen udenfor arbejdede og knagede med de vredne grene i sydveststormen
     (Jonas Lie Gaa paa! 30 1882)
1.1 
forvridd
; fordreid
SITATER
  • da rider jeg heller paa en vreden planke
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 72)
  • vredne grelle strimer
     (Hans E. Kinck Fra Hav til Hei 10 1897)
  • de kom ud af skogen med gabende munde og vredne ansigter
     (Hans Aanrud Fortællinger I 120 1923)
litterært, foreldet, om uttrykk, utsagn e.l.
 som søker å skjule den egentlige meningen
; fordreid
 | jf. skrudd
SITAT
  • jeg kender eders vredne talemåder. I galilæere siger et og mener dermed et andet
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 430 1873)
litterært, foreldet, om person
 som gjør vanskeligheter
; vrien
SITATER
  • skal du være vreden idag ogsaa?
     (Jonas Lie Faste Forland 15 1899)
  • De staar Dem selv i lyset! … De er saa vreden
     (Jonas Lie Rutland 13 1880)
litterært, foreldet, om forhold, virksomhet
 som byr på, går med vanskelighet
; vrien
; forkjært
SITAT
  • bedriften går jo, som De siger, vredent
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 251)