vreng substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[vreŋ:] ETYMOLOGI til vrenge BETYDNING OG BRUK 1 det å vrenge 2 musikk, muntlig fuzz SITAT [han] lærte seg å spille skikkelige [gitar]soloer med vreng og alt i orden (Torbjørn Moen Rock, regn og varmvåte kyss 9 1990)
