Det Norske Akademis Ordbok

voksendom

voksendom 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; voksendommen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
voksendommen
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av voksen med suffikset -dom
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 det å være voksen
; voksen alder
 | jf. barndom, ungdom, alderdom
SITATER
  • det brunhydde skarpe gutteansikt tok til at præges mot voksendom nu
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 135 1927)
  • det var som om halvparten av ham hadde tjuvstartet i racet mot voksendommen
     (Vetle Lid Larssen 2 120 1990)