Det Norske Akademis Ordbok

barndom

barndom 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; barndommen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
barndommen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ba:`rndåm]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av barn med suffikset -dom
BETYDNING OG BRUK
1 
den tid da man er barn
 | jf. ungdom, alderdom
EKSEMPLER
  • en lykkelig barndom
  • minner fra barndommen
SITATER
  • saa sad hun i skyldfri barndom tit
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 9)
  • der var du jo fra din barndom alt
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 349)
  • trinn var hun, i barndom og oppvekst
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
UTTRYKK
gå i barndommen
være så åndelig svekket på grunn av høy alder at man oppfører seg som et barn
  • du er gal, eller går i barndom
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 243)
  • jf.
     
    en affældig olding, der er sin alders barndom nær
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 27)
  • overført
     
    den gamle bourgeoiskultur begynder at gaa i barndommen
     (Arne Garborg Trætte Mænd 145 1891)
  • tante Lovise … gik i barndommen
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 10 1919)
2 
overført
 første, tidligste fase eller del av en utviklingsprosess e.l.
EKSEMPEL
  • i datamaskinens barndom
SITATER
  • [Halfdan] Kjerulf fremstod på en tid, da det norske folk endnu var i sin allertidligste barndom
     (Edvard Grieg Artikler og taler 73)
  • flyenes barndom
     (Arkiv for luftrett 1967/353)
  • hvem kjenner jordens barndom
     (Jens Bjørneboe Haiene 157 1974)
  • astrokjemien er en vitenskapsgren som fortsatt er i sin spede barndom
     (Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
  • digitalteknikkens barndom
     (Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 283 2021)