alderdom - Det Norske Akademis ordbok

alderdom

substantiv

BØYNINGen; alderdommen

UTTALE[a`ldərdåm]

ETYMOLOGI

fra middelnedertysk alderdōm, olderdōm; jf. suffikset -dom; i denne betydningen jf. tysk Altertum 'oldtid'

BETYDNING OG BRUK

tid i livet da man er gammel

| jf. barndom, ungdom, manndom

EKSEMPEL

SITATER

han havde jo haabet at han skulde havt fred paa sin alderdom

(Jonas Lie Samlede Digterverker IX 124)

| på sine gamle dager
hennes sparsomme produksjon beholder opp i hennes høye alderdom et preg av kvalitet

(Leif Østby Norges kunsthistorie 163 1977)
han vet at det er samfunnets plikt å la ham leve og ha det godt i hans alderdom

(Karin Sveen Klassereise 38 2000)
vi ønsker ikke å bli minnet på at alderdommen nærmer seg

(Geir Selbæk Demens 57 2023)
forutsetningene for en aktiv alderdom ser ut til å bli stadig bedre for norske kvinner

(Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse 171 2023)

høy alder (med derav følgende svekkelse)

SITATER

blodet rinder mat og alderdommen tynger vore skuldre

(Henrik Ibsen Catilina 97 1875)
mennene regnet det halvveis for skam å dø av alderdom hjemme i sin seng

(Rakel Harbitz Heks og helgen 20 1937)
hun var liten av alderdom, nesten bare ben

(Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 28 1972)
alderdommen kan ingen doktor kurere

(Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)