Det Norske Akademis Ordbok

alderdom

alderdom 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; alderdommen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
alderdommen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`ldərdåm]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk alderdōm, olderdōm; jf. suffikset -dom; i denne betydningen jf. tysk Altertum 'oldtid'
BETYDNING OG BRUK
tid i livet da man er gammel
 | jf. barndom, ungdom, manndom
EKSEMPEL
  • i alderdommen
SITATER
  • han havde jo haabet at han skulde havt fred paa sin alderdom
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IX 124)
     | på sine gamle dager
  • hennes sparsomme produksjon beholder opp i hennes høye alderdom et preg av kvalitet
     (Leif Østby Norges kunsthistorie 163 1977)
  • han vet at det er samfunnets plikt å la ham leve og ha det godt i hans alderdom
     (Karin Sveen Klassereise 38 2000)
  • vi ønsker ikke å bli minnet på at alderdommen nærmer seg
     (Geir Selbæk Demens 57 2023)
  • forutsetningene for en aktiv alderdom ser ut til å bli stadig bedre for norske kvinner
     (Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse 171 2023)
høy alder (med derav følgende svekkelse)
SITATER
  • blodet rinder mat og alderdommen tynger vore skuldre
     (Henrik Ibsen Catilina 97 1875)
  • mennene regnet det halvveis for skam å dø av alderdom hjemme i sin seng
     (Rakel Harbitz Heks og helgen 20 1937)
  • hun var liten av alderdom, nesten bare ben
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 28 1972)
  • alderdommen kan ingen doktor kurere
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
sjelden, kollektivt
 gamle
; eldste generasjon
 | jf. ungdom
SITAT
  • repræsentanten for den glade alderdom
     (Thomas Krag Ada Wilde 285 1896)
i bestemt form
 
alderdommen
 foreldet
; oldtiden
SITAT