ballade
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; balladen, ballader 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
balladen
ubestemt form flertall
ballader
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bala:`də]
ETYMOLOGI
via tysk Ballade, fransk ballade, italiensk ballata, fra provençalsk ballade 'dans, dansevise', til ballar, av senlatin ballare 'danse'; beslektet
med ball; i denne betydningen etter engelsk ballad
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
litteraturvitenskap, folkloristikk
fortellende dikt med omkved og (som regel) med mange strofer,
opprinnelig overlevert muntlig og sunget
2
litteraturvitenskap
(lengre) fortellende dikt, skrevet av en navngitt forfatter
og inspirert av den muntlig overleverte balladen
5
musikk
karakterstykke, oftest skrevet for klaver med episk-lyrisk
grunnstemning og kontrasterende partier
1
litteraturvitenskap, folkloristikk
fortellende dikt med omkved og (som regel) med mange strofer,
opprinnelig overlevert muntlig og sunget
| jf. folkevise, folkediktning
EKSEMPEL
-
den nordiske balladen om Bendik og Årolilja
SITAT
-
[Kinck] lyttede til balladens fjerne dur
2
litteraturvitenskap
(lengre) fortellende dikt, skrevet av en navngitt forfatter
og inspirert av den muntlig overleverte balladen
SITAT
-
hvem dominerte Norsktoppen i 1973 med Balladen om Morgan Kane?(Dagbladet 31.05.2013/63)
3
overført
(nyhets)sak som verserer over lengre tid
SITAT
-
balladen om nytt Munch-museum kan nærme seg en finale(Aftenposten Aften 10.11.2011/18)
4
musikk
fransk musikkform i senmiddelalderen
5
musikk
karakterstykke, oftest skrevet for klaver med episk-lyrisk
grunnstemning og kontrasterende partier
6
musikk
langsom, rolig pop-, rock- eller jazzmelodi, ofte med
tekst
EKSEMPEL
-
popballade, rockballade, jazzballade
SITAT
-
den norske låtskriverduoen Stargates sirupseige ballade … får nok en del radiospilling(Dagens Næringsliv Morgen 13.12.2008/66)