Det Norske Akademis Ordbok

strofe

strofe 
substantiv
BØYNINGen; strofen, strofer
UTTALE[stro:`fə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk strophe '(et tragediekors) vending, dreining (fra høyre til venstre, ledsaget av sang)'
BETYDNING OG BRUK
1 
litteraturvitenskap, metrikk, om forhold i antikken
 første del av en lengre sang (i gresk korlyrikk)
 | jf. antistrofe og epode
SITAT
  • Sofokles navnkundige strofer
     (Edda 1933/399)
2 
litteraturvitenskap, metrikk
 en(hver) av de grupper av flere eller færre verslinjer som et dikt er inndelt i
 | jf. vers
EKSEMPEL
  • den sapfiske strofe
SITATER
  • længere nede i visen fandtes en strofe, som heller ingen glemte
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 73)
  • du skulde høre alle strofene de har efter han Elling
     (Magnhild Haalke Allis sønn 130 1935)
  • om uttalelse
     
    vår siste samtale var sluttet likesom midt i en strofe
     (Vera Henriksen Dronningsagaen 139 1979)
  • [diktet] består av 25 strofer på fire vers
     (Georg Johannesen Den første Sommerfugl 99 1996)
  • debatten om hvorvidt diktet slik det anvendes i Ynglinga saga, mangler strofer i åpningssekvensen
     (Gro Steinsland Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi 23 1991)
  • konvensjonen at dikt som var beregnet på lesning, vanligvis ble trykt uten blanke linjer mellom strofene
     (Hanne Lauvstad Helicons Bierge og Helgelands schiær 106 2005)
2.1 
muntlig
 (stump av) dikt, melodi
EKSEMPEL
  • kan du ikke spille, så kan du vel synge en strofe for oss?
SITAT
  • jeg hørte bogfinkens kjente strofer
     (Fridtjof Nansen Gjennem Armenia 30 1927)
3 
musikk
 (variert) gjentagelse av melodien i (del av) musikkstykke