vilsken - Det Norske Akademis ordbok

vilsken

adjektiv

MODERAT BOKMÅLvilskent, vilskne

nøytrum

vilskent

flertall

vilskne

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[vi`lsk(ə)n]

ETYMOLOGI

avledet av vilske (substantiv) eller vilske (verb) med suffikset -en

BETYDNING OG BRUK

mest dialektalt

1.1

som har forvillet seg

; som har gått seg vill

SITATER

efterat mørket var faldt paa, blev de gaaende vildskne

(Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 64)
jeg sitter vilsken midt i uvega skogen og spikker på en veiviser

(Hans Børli Vinden ser aldri på veiviserne 60 1976)

1.2

vilter

; vill

SITAT

[sedlene] tumler vildskent i vindrykkene og havner paa slump en her og en der

(Per Mork Høstbrand 170 1918)

1.3

vill

; opphisset

; ekstatisk

SITAT

[han] roper det vildskent ind i lampen at nu faar de be ham frelst

(Per Mork Høstbrand 137 1918)