vilske
verb
BØYNINGvilsket, vilsket, vilsking 
preteritum
vilsket
perfektum partisipp
vilsket
verbalsubstantiv
vilsking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`lskə]
ETYMOLOGI
jf. vilske
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt
gå, flakke omkring i vilske, på villspor
SITAT
-
[de] undredes paa, hvor mon de havde vildsket henne
2
snakke i vilske, ørske
SITAT
-
eierens husholderske har fått sjokk og vilsker om at brannen er påsatt av noen som vil henne vondt