Det Norske Akademis Ordbok

completorium

completorium 
substantiv
BØYNINGet; completoriet, completorier
UTTALE[kåmpleto:´rium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin completorium, avledet av complere 'fylle, fullføre'; jf. også middelnedertysk og tysk complete, av samme opprinnelse; beslektet med komplett
BETYDNING OG BRUK
religion
 katolsk tidebønn kl. 21 (den siste av dagens bønnetider)
SITATER
  • det var det som minoritterne kvad efter completorium
     (Sigrid Undset Husfrue 140 1921)
  • sjelden
     
    de vilde gjerne bie til efter complét
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 46 1925)
  • det var på tide for kirkens mann å forberede completorium
     (Thorvald Steen Den lille hesten LBK 2002)