matutin
substantiv
UTTALE[matuti:´n]
ETYMOLOGI
fra latin matutinae (laudes) 'morgen(lovsang)', til matutinus 'som gjelder morgenen; morgen-'
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, om katolske forhold
den første av klosterets (syv) tidebønner (ofte sunget om natten)
EKSEMPEL
-
synge matutin
SITAT
-
neste gang måtte jeg fremsi fadervår og ave maria og alle tidebønnene fra matutin til vesper