Det Norske Akademis Ordbok

tidebønn

tidebønn 
substantiv
ETYMOLOGI
jf. middelalderlatin horae canonicae
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, om katolske forhold
 liturgisk bønn som er knyttet til bestemte tider av døgnet, som bes, synges daglig av ordensfolk, prester og diakoner
EKSEMPEL
  • synge, be tidebønnene
SITATER
  • [han] gik i kirken og sang tidebønnerne med presteskapet
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 130 1925)
  • dronningen ba til Gud … Ingen tidebønner, hun kjente hemmeligheten
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 175 1989)