vend substantiv MODERAT BOKMÅLen; venden, vend genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall venden ubestemt form flertall vend FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ven:] ETYMOLOGI til vende (verb); jf. vende (substantiv) BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt vending SITAT vi tog lasten i to vend (Otto Sverdrup Nyt Land II 421 1903) 2 veving vevmønster som gir diagonale striper i stoffet med lik virkning på rette og vrange 3 dialektalt rette (på tøy) SITAT [en vev] med toskaft vend (Knut Hamsun Markens Grøde I 220 1917) 4 forbedret skikk ; greie ; orden SITAT aa ja, det skal vel bli en vend paa det (Hans Aanrud Fortællinger I 56 1923)
