lunne
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lunnen, lunner 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lunnen
ubestemt form flertall
lunner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lu`n:ə]
ETYMOLOGI
til lunn
BETYDNING OG BRUK
1
haug eller stabel av ferdighugget tømmer, anbrakt midlertidig
før stokkene fraktes til leveringsstedet
SITAT
-
tømmeret [kjøres] sammen i større hauger (lunner)
1.1
fast lag av høy eller annet fôr
SITAT
-
[reinlavet] blir lagt op i «lunner»(Norge vårt land II 194 1937)
2