Det Norske Akademis Ordbok

velt

velt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; velten, velt eller velter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
velten
ubestemt form flertall
velt eller velter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[velt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til velte; i velt med henspilling på at trumfkortet snus, veltes med billedsiden opp for å vise farge; i denne betydningen muligens under påvirkning av tysk Welt 'verden'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det å velte (en enkelt gang)
; velting
1.1 
idrett, sykkel o.l.
 det at rytteren går i bakken pga. velt
1.2 
veltende, rullende bevegelse
2 
noe som velter seg (fremover, utover)
2.1 
landbruk, dialektalt
 kunkestokk
3 
i noen kortspill, nå sjelden
 trumf
4 
overført, nå sjelden
 noe som har høy kvalitet
1 
det å velte (en enkelt gang)
; velting
SITAT
  • villbassen Hugo [har] armen i fatle etter en velt med Hondaen sin
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
UTTRYKK
velt i velt
med stadig velting, rulling rundt eller over ende (hver enkelt gang like etter den foregående)
 | jf. kant i kant
  • farten [i pulken] går vælt i vælt
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 213)
  • overført
     
    nu gik det vælt i vælt fra dogme over i dogme
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 77 1889)
  • overende bar det med [kjelkene] velt i velt
     (Aftenposten 1937/15/7/6)
1.1 
idrett, sykkel o.l.
 det at rytteren går i bakken pga. velt
 | jf. massevelt
SITATER
  • en velt av og til var … ikke til å unngå
     (Aftenposten 1945/332/1/5)
  • [sykkelrytteren har] vært borte i alvorlige velt
     (Aftenposten 1953/271/8/7)
  • tre syklister var med i velten
     (Aftenposten 1953/271/8/7)
  • de dristigste blant viserguttene gjorde hva de kunne for å holde samme fart som bilene [med sin sykkel] – ofte med stygge velt som resultat
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
1.2 
veltende, rullende bevegelse
SITAT
  • røgen slog vælter, bøjed og slikked in over
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 58 1870)
2 
noe som velter seg (fremover, utover)
 | jf. skumvelt
2.1 
landbruk, dialektalt
 kunkestokk
3 
i noen kortspill, nå sjelden
 trumf
SITATER
4 
overført, nå sjelden
 noe som har høy kvalitet
UTTRYKK
i velten
nå sjelden
 blant de toneangivende (sosialt, i selskapslivet)
; fetert og omsvermet
; populær
; omtalt og aktuell
  • han veed nok hvad der er passende, han, som er saa i velten
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 459)
  • smuk og riig, ung og i Paris at leve – var jo alting i forening, som kan en i velten hæve
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 526)
  • viser af meget sentimentalt indhold var mest i velten
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fra Staden og Stranden 174 1870)
  • du ved, søster, at jeg som kavaler har været i velten
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fortællinger fra det gamle Bergen 18 1897)
  • filatelisten er ogsaa i vælten
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 91 1904)
  • det var andre og større saker i velten
     (Gabriel Scott Sommeren 253 1941)
av velten
nå sjelden
 av høyeste klasse
; av fineste sort
; av (første) rang
av verste velten
nå sjelden
 av verste sort