kant adjektiv MODERAT BOKMÅLubøyelig FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[kant] ETYMOLOGI fra nederlandsk kant 'ferdig' BETYDNING OG BRUK UTTRYKK stå kant sjøfart, om seil være riktig strukket og stilt kant og klar (etter nederlandsk kant en klaar) sjøfart fiks og ferdig ; helt parat