Det Norske Akademis Ordbok

velling

velling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vellingen, vellinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vellingen
ubestemt form flertall
vellinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve`l:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vellingr; svarende til og muligens lånt fra middelnedertysk wellinge
BETYDNING OG BRUK
suppe av gryn eller mel kokt i melk eller vann
SITATER
UTTRYKK
gå som katten om vellingen
  • jeg [har] gaaet som en kat om vællingen
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1852 271)
  • [Stortinget] gik rundt om sagen som katten om vællingen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 241)
gjøre vei i vellinga
se vei
flytende masse dannet ved utrøring av fast stoff i vann
2.1 
tyktflytende masse av sterkt oppbløtt jord, leire, slaps e.l.
 | jf. suppe
SITATER
  • hele leirpladsen var en eneste velling af lere og sneslaps
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 323 1903)
  • en ukes regn forvandlet nysneen til en grå velling
     (Sigrid Undset Madame Dorthea 98 1939)
ofte overført
 røre
; uensartet, brokete blanding
SITATER
  • rører de ikke ret og uret sammen i én vælling?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 180 1882)
  • [han holdt taler] for Nordland og Bergen og for venskab og tørrfisk i en eneste festlig vælling
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 245 1916)