sveive
verb
MODERAT BOKMÅLsveivet, sveivet, sveiving 
preteritum
sveivet
perfektum partisipp
sveivet
verbalsubstantiv
sveiving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svæi`və]
ETYMOLOGI
avledet av sveiv
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
svinge, slenge (hit og dit)
; veive
SITATER
-
«Aahoi!» haustet den ene og sveivde armene
-
en skygge sveivet hit og dit forbi vinduerne [under dansen]
-
[han] sveiver rundt i rummene og rumsterer med møblene
-
jeg sveivet utålmodig med hånden(Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)
2
dreie med sveiv
; føre, svinge (hjul, sveiv) i roterende bevegelse
SITATER
-
jf.[han hadde] 2 timers hard labour med at «sveive ud» 450 eksemplarer [av avisen]
-
manden ved siden av chaufføren … sveiver motoren
-
lirekassen blev sveivet ufortrødent
-
nogen må ha sveivet på telefonen(Aftenposten 1933/551/2/7)
-
[De skulle] sveive løs paa Deres [film]apparat
-
klokken er fem og vi sveiver ned bilrutene og hører hvordan kirkeklokkene ringer julen inn(Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
-
man sveivet på apparatet, kom til sentralen og sa hvilket nummer man skulle ha(Atle Næss Innersvinger LBK 2002)| om telefonering
UTTRYKK
sveive opp
sette i gang, trekke opp ved å føre en sveiv (raskt i
sirkelbevegelse)
-
[han] sveivet op grammofonen
-
den ene piken bøyer seg forover og sveiver opp en reisegrammofon
3
svinge rundt (om sin egen akse)
; rotere
SITATER
-
propellen taalte ikke sveive tør i luften
-
sveivende standere i kortevarebutikken