Det Norske Akademis Ordbok

vederfares

vederfares 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvederfares, vederfartes, vederfartes eller vederfaresInformasjon eller vederfaretInformasjon eller vederfartInformasjon, vederfarelse
presens
vederfares
preteritum
vederfartes
perfektum partisipp
vederfartes eller vederfaresInformasjon eller vederfaretInformasjon eller vederfartInformasjon
verbalsubstantiv
vederfarelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve:`dərfarəs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
s-verb etter middelnedertysk weddervaren, grunnbetydning 'fare, komme imot, ramme'; se også vederfarelse
BETYDNING OG BRUK
1 
nå mest spøkefullt eller ironisk
 bli til del (som lodd, skjebne eller opplevelse)
; hende
; skje
 | jf. overgå, times
SITATER
  • jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!
     (Luk 2,10; 2011: en glede for hele folket)
  • ingen krænkelse skal vederfares galilæernes gud
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 249 1873)
  • jeg har aldrig rigtig vidst, hvad der egentlig var vederfaret mig
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 133 1896)
  • her skulde vederfares os en stor overraskelse
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 296 1903)
  • større ære var ikke vederfares ham
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 125)
  • en hårreisende katalog over alle kalamiteter som kunne vederfares menneskeheten
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 150 1997)
2 
sjelden, med personsubjekt
 (få) oppleve
; (få) erfare
SITAT
  • tenk å vederfares no’ sånt som å treffe dig mere!
     (Herman Wildenvey Høstens lyre 25 1931)