Det Norske Akademis Ordbok

vederfarelse

vederfarelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vederfarelsen, vederfarelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vederfarelsen
ubestemt form flertall
vederfarelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til vederfare; se vederfares, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
; opplevd hendelse
 | jf. tilskikkelse
SITAT
  • det var en enestaaende og sjelden vederfarelse med mig
     (Knut Hamsun Men livet lever I 277 1933)