Det Norske Akademis Ordbok

vasall

vasall 
substantiv
BØYNINGen; vasallen, vasaller
UTTALE[vasa´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk vassal, av middelalderlatin vasallus, til middelalderlatin vassus 'tjener', opprinnelig fra gallisk 'ung mann, tjener'; i denne betydningen forkortet form av vasallstat
BETYDNING OG BRUK
1 
historie
 person under lensherres, godsherres overhøyhet
 | jf. lensmann
SITATER
  • en vasal holder sit len under kongens vælde
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 285 1927)
  • overført
     
    de lover og regler som gjelder for Amors vasaller
     (Karin Gundersen Allegorier 27 1999)
  • herre og vasall hjalp hverandre gjensidig: Herren ga beskyttelse, og vasallen arbeidet for herren og sto til rådighet militært
     (Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 199 2012)
2 
fyrste under annen fyrstes overhøyhet
SITATER
  • under titel av hertug eller marchese [var den mektigste av de lokale familier keiserens] skatskyldige vasal
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 7 1927)
  • Hartvig kneiser som en fyrste blandt vasaller
     (Regine Normann Berit Ursin 124–125 1917)
3 
vasallstat
 | jf. satellitt
SITAT
  • Latin-Amerika, Spanias tidligere vasall
     (Inger Elisabeth Hansen Blindsoner 7 2003)