tributt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tributten, tributter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tributten
ubestemt form flertall
tributter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tribu´t:]
ETYMOLOGI
fra latin tributum ’skatt, avgift’; jf. fransk tribut, engelsk tribute
BETYDNING OG BRUK
1
mest om eldre forhold
skatt, avgift (som særlig undertvunget land, vasallstat
e.l. må betale) til herskeren i et område eller til stat som har overherredømmet
| jf. brannskatt
SITATER
-
Olav tvang skottene til tributt
-
kongedømmet Korea … hadde måttet betale tributt til den kinesiske Qing-keiseren(Erika Fatland Grensen 124 2017)
2
overført
bidrag, offer (til sak, kamp e.l.)
SITATER
-
hans og broderens liv var [byens] eneste tribut til befrielsesværket
-
det var min tribut til moralsentimentaliteten
-
jeg kan ikke yte tributt til alle kamper!
3
overført, nå sjelden
påskjønnelse
; belønning
SITAT
-
af og til faldt en tribut, en svedske, to mandler eller tre rosiner, til hver av børnene
4
overført
uttrykk, bevis for respekt, aktelse
; honnør
SITATER
-
der blev ydet fuld, hedblodig tribut i hele søofficerskredsen til kommandørens ældste datter
-
Jakob er kommet hjem, sannsynligvis som en tributt til henne