Det Norske Akademis Ordbok

satellitt

satellitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; satellitten, satellitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
satellitten
ubestemt form flertall
satellitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[satəli´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin satelles (genitiv satellitis) 'vaktpost, drabant'
BETYDNING OG BRUK
1 
astronomi
 måne
2 
romvirksomhet, telekommunikasjon, navigasjon, meteorologi
 legeme som sendes opp og plasseres i bane rundt Jorden eller en annen planet
SITATER
  • oppskytingen av satellittene
     (Aftenposten 1957/575/2/6)
  • vi lærer nok om romstasjon og satellitt og månemann
     (Sidsel Mørck Erta berta sukkererta 45 1978)
  • dataoverføring via satellitt
     (Erik Tandberg Romfart og romforskning 107 1995)
  • kommunikasjon med satellitter
     (Eystein Hanssen Kokong 211 2021)
UTTRYKK
aktiv satellitt
satellitt som genererer og sender ut signaler
passiv satellitt
satellitt som kun reflekterer innkommende signaler
geostasjonær satellitt
satellitt i geostasjonær bane
 | jf. kommunikasjonssatellitt
meteorologisk satellitt
satellitt utstyrt med instrumenter til innsamling og overføring av meteorologiske data
 | jf. jordobservasjonssatellitt
3 
overført
 geografisk eller administrativt område som er underordnet og avhengig av et annet
; satellittstat
 | jf. satellittbrønn
SITATER
  • en opprustet satellitt i en kapitalistisk blokk
     (Georg Johannesen Om den norske tenkemåten 222 1975)
  • det [er] ikke noen grunn til å frykte at Afrika skal bli en kommunistisk satellitt
     (Fritz Nilsen Cuba i Afrika 10 1979)