Det Norske Akademis Ordbok

lensmann

lensmann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[le:´nsman], i denne betydningen [le´nsman]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt lénsmaðr 'ombudsmann, særlig for en sysselmann', sammensatt av lén, se len, og maðr 'mann'
BETYDNING OG BRUK
om eldre utenlandske forhold
 person som har fått overlatt len og står i lensforhold til en lensherre
; vasall
om norske middelalderforhold
 underordnet tjenestemann ansatt av og under sysselmannen til å kreve inn offentlige skatter og avgifter og opptre som rettsbetjent og politibetjent
SITAT
  • [Ulf hadde] sittet som sysselmandens lensmand
     (Sigrid Undset Husfrue 422 1921)
fra 1500-tallet
 ombudsmann for fogden i et visst distrikt (valgt av bøndene)
politivesen
 statstjenestemann med politimyndighet og visse andre administrative oppgaver i et lensmannsdistrikt (fra 2021 kalt politistasjonssjef)
SITATER
  • foged, lensmand, lovens mænd
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 17)
  • to dager senere var lensmann Simonsen kommet med hele tre betjenter … og lagt ham i jern
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 168 1986)
  • lensmannen i Hol hadde forhåpentligvis fått fart på seg
     (Kjersti Scheen Vårmåne LBK 1986)