Det Norske Akademis Ordbok

lensmann

lensmann 
substantiv
UTTALE[le:´nsman], i denne betydningen [le´nsman]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt lénsmaðr 'ombudsmann, særlig for en sysselmann', sammensatt av lén, se len, og maðr 'mann'
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre utenlandske forhold
 person som har fått overlatt len og står i lensforhold til en lensherre
; vasall
2 
om norske middelalderforhold
 underordnet tjenestemann ansatt av og under sysselmannen til å kreve inn offentlige skatter og avgifter og opptre som rettsbetjent og politibetjent
SITAT
  • [Ulf hadde] sittet som sysselmandens lensmand
     (Sigrid Undset Husfrue 422 1921)
3 
fra 1500-tallet
 ombudsmann for fogden i et visst distrikt (valgt av bøndene)
4 
politivesen
 statstjenestemann med politimyndighet og visse andre administrative oppgaver i et lensmannsdistrikt (fra 2021 kalt politistasjonssjef)
SITATER
  • foged, lensmand, lovens mænd
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 17)
  • to dager senere var lensmann Simonsen kommet med hele tre betjenter … og lagt ham i jern
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 168 1986)
  • lensmannen i Hol hadde forhåpentligvis fått fart på seg
     (Kjersti Scheen Vårmåne LBK 1986)