Det Norske Akademis Ordbok

vare

Likt stavede oppslagsord
vare 
verb
BØYNINGvarte, vart
UTTALE[va:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vara, avledet av varr, se var; jf. vare (substantiv) og varsel
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 iaktta
; speide (på)
SITAT
  • horkarlens øie varer paa tusmørket
     (Job 24,15 eldre oversettelse; 2011: vokter på skumringen)
2 
især dialektalt, nå sjelden
 advare
SITATER
  • hun varede ham, at han maatte passe paa
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 13 1892)
  • her var hvepsebol under spærrerne, varet hun
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 174 1918)
  • folk skrek til ham og varet
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 36 1919)
  • [fyrene langs kysten] verner, de varer, de viser vei
     (Dagbladet 1924/196/4/3)
  • – Hysch – hysch. Schwarzkopf varet ham med den ene hånden
     (Peter Bendow Med egen inngang 139 1933)
  • hun varte henne av og til
     (Magnhild Haalke Allis sønn 125 1935)
  • jarlen har jeg varet jer imod
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 67 1872)
  • [jeg vil] vare dig mod at give dig altfor meget af med ham
     (Olav Theodor Madsen Under kundskabens træ 159 1897)
UTTRYKK
vare ad
foreldet eller arkaiserende
 advare
  • jeg varer dig ad; thi du er omgiven af utro tjenere
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 190 1873)
  • tak skal du ha for du vilde vare mig ad
     (Sigrid Undset Kransen 207 1920)
  • så kommer du for å vare oss at
     (Johan Borgen Vikinger. Eventyr 89 1949)
3 
litterært eller dialektalt, nå sjelden
 være forsiktig med (noe så det ikke gjør skade e.l.)
; passe
SITATER
  • salig er det menneske … som varer sin hånd, så den ikke gjør noget ondt
     (Jes 56,2; 2011: vokter)
  • [han] varer sit øie og tør ikke se paa dronningen
     (Hans E. Kinck Agilulf den Vise 52 1906)
  • var dog munden din, gut
     (Sigrid Undset Kransen 123 1920)
  • var munnen din
     (Cora Sandel Kranes konditori 178 1945)
     | jf. passe munnen
3.1 
refleksivt
 
vare seg
 passe seg
; ta seg i akt (for)
; beskytte seg (mot)
SITATER
  • lad dem bare prøve –! Å nej, du, – de varer sig nok
     (Henrik Ibsen En folkefiende 125 1882)
  • [jeg] havde nok med at holde mig i sadlen og vare mig mod træerne
     (Camilla Collett Fortællinger 55 1861)
  • vaer Dem nu, jomfru!
     (Jonas Lie Rutland 40 1880)
  • [barnet] kan ikke vare sig
     (Gabriel Scott Sommeren 9 1941)
  • var dig for det gale gjel!
     (Hans E. Kinck Driftekaren 19 1908)
  • det er ikke let at vare sig for den synden som elskov volder
     (Sigrid Undset Kransen 254 1920)
  • de varet sig, naar han var nær
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 44 1919)
  • du må vare dig for å tulle med Fadervåret
     (Magnhild Haalke Allis sønn 29 1935)
  • du skal vare dig, Pauline, at jeg ikke melder dig!
     (Knut Hamsun August II 145 1930)
  • Anna varte seg vel for å komme innafor hans synsfelt
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • det var så mangt man måtte vare seg for å si under krigen
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)