Det Norske Akademis Ordbok

vand

vand 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvandt
nøytrum
vandt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[van:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vandr 'nøyeregnende, vanskelig'; beslektet med vanskelig
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt, om person
 som er vanskelig å gjøre fornøyd, tilfredsstille
 | jf. kresen
SITAT
  • karer, som var vande paa kosten
     (Hans E. Kinck Ungt folk 150 1924)
2 
nå mest dialektalt, vanligvis med formelt subjekt
 som ikke faller lett
; vanskelig
 | motsatt uvand
SITATER
  • [det er ikke] vant om at finde lejlighed til at vise det paa de mange kamppladse
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 483)
  • det var vel vandt han fik noget, som var bedre kjøb paa
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 9)
  • skulde en handle gaard, kunde det ikke bli vant at finde den, som gunstigere var
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 112)
  • det blir vel vandt, om vore kjærnetropper hænger i det til den tid
     (Hans E. Kinck Ungt folk 241 1924)
  • det er vandt å vite
     (Fredrik Paasche Landet med de mørke skibene 153 1938)
  • fan, saa van hun var til at træffe
     (Regine Normann Krabvaag 42 1905)
     | vanskelig å treffe, møte
  • i Folda var det til for 10 aar siden ikke vant om at se bumerker ridset ind i gamle kar og vægge
     (Tidens Tegn 1922/186/5/3)
  • det var ikke «vant» om ren den gang
     (Jens Andreas Friis Tilfjelds i ferierne 69 1876)
     | ikke vanskelig å finne