Det Norske Akademis Ordbok

vanskeligstilt

vanskeligstilt 
adjektiv
ETYMOLOGI
sammensatt av vanskelig og perfektum partisipp av stille
BETYDNING OG BRUK
om person, sosial gruppe e.l.
 som er i en vanskelig (økonomisk, sosial) stilling
SITATER
  • henimot halvparten av våre kommuner … må karakteriseres som «vanskeligstilte» i en ganske streng opfatning av ordet
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 74 1933)
  • vanskeligstilte svangre kvinner
     (Aftenposten 1962/147/5/4)
  • vanskeligstilte grupper som faller utenom det nåværende trygdesystem
     (Moss Dagblad 1969/248/3/1)
  • rent sosiale hjelpetiltak [bør] komme på tale for de mest vanskeligstilte familier
     (Oddvar Aresvik Mot sult for fred 43 1971)
  • substantivert i flertall
     
    etableringen av Norges første matsentral for vanskeligstilte
     (Krigsropet 2013/nr. 38/4)
  • [han har] arbeidet med vanskeligstilt ungdom
     (Avisa Nordland 29.08.2014/4)