vage
substantiv
BØYNINGen; vagen, vager 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vagen
ubestemt form flertall
vager
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va:`gə]
ETYMOLOGI
muligens av norrønt vagar, flertall av vǫg 'mei'
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
redskap til å slepe tømmer med i form av to lange skjæker med et tverrtre som tømmeret surres
fast til
SITAT
-
dialektaltet redskap til tømmerkjøring som kalles vagje