Det Norske Akademis Ordbok

drog

Likt stavede oppslagsord
drog 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; droget, drog
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
droget
ubestemt form flertall
drog
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[drå:g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med dra; visstnok opprinnelig 'en som drar seg langsomt av sted'; jf. drog
BETYDNING OG BRUK
1 
udugelig, lat og dorsk person
SITATER
  • hun opførte sig uforskammet, hun var et drog
     (Amalie Skram Samlede Værker II 366)
  • [kan du si] hvordan man skal kunne gjøre en fortræffelig handelsmand udaf det drog
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 18 1900)
  • fruer som er trold, faar piger, som er drog
     (Amalie Pettersen Pettersens 183 1911)
  • hans avskyelige drog av en sønn spilte godset fallitt på en eneste natt
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 25 1964)
  • et åk og et dråg kan hu [mutter] væra da
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 14 1978)
  • hvis ikke droget stod opp før han selv dro på jobb, var risikoen stor for at han ble liggende til han kom hjem
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)
  • – Din tosk, du kan da ikke begynne å kysse på beistet. Så du ikke at droget holdt på å drepe henne?
     (Thorvald Steen Kamelskyer LBK 2004)
     | om hund
2 
ulenkelig, hengslete person
SITAT