Det Norske Akademis Ordbok

"uttalte seg"

12 treff

  • badwill

    substantiv negativt omdømme til forskjell fra goodwill ...
  • forsvinnen

    substantiv det å forsvinne ...
  • eliminasjon

    substantiv det å fjerne, skille ut eller utelukke ...
  • fredsfyrste

    substantiv tilnavn til Jesus som den som bringer fred til jorden, fyrste, hersker som elsker fred og søker å unngå stridigheter ...
  • karaktervitne

    substantiv vitne som skal uttale seg om noens (f.eks. en tiltalt persons) karakter, personlighet, personlige egenskaper ...
  • superlativ

    adjektiv som overdriver ...
  • smilehull

    substantiv fordypning i kinnet som viser seg hos enkelte når de smiler, smilehull-lignende fordypning annetsteds på kroppen ...
  • vidunderlig

    adjektiv som har preg av, minner om et vidunder, som inneholder, gjengir noe mystisk eller uforklarlig, svært som gir sanselig nytelse, svært besynderlig ...
  • uttale

    verb tale ut, si, ytre, uttrykke (mening e.l.), si sin mening (om), komme til, få uttrykk, legge for dagen (gjennom) artikulere, fremsi (ord, setning, språklyd, språkteg...
  • sveve

    verb gli gjennom luften (ved egen tyngde eller ført av vind eller luftdrag), bølge gjennom luften, i vinden, gå (eller løpe, danse), gli med lette, (nesten) lydl...
  • retning

    substantiv det å rette (seg) inn, det å rette en kanon jf. innretning; jf. også utretning, anretning, (tenkt, rett) linje som noe beveger eller strekker seg langs, fastsatt, pl...
  • synge

    verb frembringe toner, melodi med stemmen (særlig melodi med tilhørende ord), utdanne seg, ta undervisning i sang, fremføre, la lyde i sang, fremstille, spille (rollefi...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt