Det Norske Akademis Ordbok

karaktervitne

karaktervitne 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
trolig etter engelsk character witness
BETYDNING OG BRUK
jus
 vitne som skal uttale seg om noens (f.eks. en tiltalt persons) karakter, personlighet, personlige egenskaper
SITATER
  • de seks vitnene domfelte nå påberoper seg, … var [ikke] vitner til de hendelser A er dømt for i saken, men kun … karaktervitner som skal forklare seg om fornærmedes og det ene vitnets alminnelige troverdighet
     (lovdata.no 04.12.1997)
  • mange av vitnene mandag var karaktervitner, som uttalte seg om tiltaltes gode og dårlige sider
     (Hamar Arbeiderblad 18.06.1985/8)
  • vi [fra De særskilte etterforskningsorganene vil] gjerne bruke deg som et karaktervitne
     (Jo Nesbø Sorgenfri 376 2002)
  • jeg skulle møte et nytt vitne: … Neppe mer enn et karaktervitne, var jeg redd
     (Erik Honoré Kaprersanger 99 2005)