Det Norske Akademis Ordbok

innmark

innmark 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; innmarken / innmarka
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innmarken / innmarka
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
(innhegnet og dyrket) mark som ligger nær gården
 | til forskjell fra utmark, jf. heimemark
SITATER
  • hvis en leilending flytter fra en gård og har revet opp fem favner eller mer av gjerdet mellom innmark og utmark, da skal han sette gjerdet opp igjen slik det var
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 120 2024)
  • gjærde ind hele sin indmark
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 132 1917)
  • korsbroder Hjarrande Sæbjørnsson [hadde] kjøpt hus og skog og innmark av tidligere eier
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 137 1964)
  • kontrakten [på gården] gjelder innmark og hus
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
  • etter at jeg var kommet sliten fra fjellet, kunne jeg bli stående ved vinduet og se på dyrene som beitet på innmarka
     (Odd Klippenvåg Ljublju LBK 2011)
  • gamle rydningsrøyser i det som en gang var innmark
     (Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 188 2021)