Det Norske Akademis Ordbok

utfylling

utfylling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:´t-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av utfylle med suffikset -ing, eller annet ledd fylling
BETYDNING OG BRUK
1 
det å fylle ut (især skjema e.l.)
EKSEMPEL
  • utfylling av skattemeldingen (selvangivelsen)
SITAT
2 
noe som fyller ut, kompletterer
SITAT
  • min historie-filosofi kan betraktes som en utfylling av Teilhard de Chardins billede av utviklingen
     (Lorentz Eckhoff En verden 150 1964)
3 
grammatikk
 syntaktisk ledd som kreves eller betinges av et annet ledd, f.eks. setningsledd som kreves av verbets valens, eller styring etter preposisjon
EKSEMPEL
  • setningens objekt er en type utfylling