Det Norske Akademis Ordbok

ustanselig

ustanselig 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLustanselig
nøytrum
ustanselig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[usta´ns(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stanse; jf. prefikset u- og suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
uavbrutt
; stadig
SITATER
  • ustandselig jubel
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 316)
  • ustandseligt arbejde
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 185 1896)
  • begivenhederne skred ustandselig frem
     (Henrik Ibsen Samlede verker II 200)
     | ubønnhørlig
  • hun var ustanselig og flagrende i sine indfald
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 127 1901)
  • morgen, middag og kvæld fløt hans ordstrøm like ustanselig
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 128 1915)
  • han er i ustanselig utvikling
     (Nationen 1935/63/3/4)
  • hård tur i 4 ukers ustanselig snestorm
     (Adresseavisen 1936/85/1/2–4)
  • hertugen er en estetiker som ustanselig krever nytelse
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 153 1939)
  • ustanselig opplagt som hun er, fyller ny litteratur og nye teateridéer henne med glede og håp
     (Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 235)
  • ustanselige rapporter og brev om alt som var galt
     (Richard Herrmann Victoria 200 1987)
  • vand fra den omtalte ustandselige kilde
     (Augusta Mjøen Erindringer om Bjørnstjerne Bjørnson 18 1951)
     | stadig strømmende
  • [hun] snakker ustanselig om da hun var barn
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
  • tankene kvernet ustanselig
     (Marit O. Bromark og Sivun Pen Overleve LBK 2010)
som finner sted om og om igjen
; hyppig
; stadig
EKSEMPLER
  • ustanselige gjentagelser
  • ustanselige forsømmelser
SITATER
  • det dukker ustanselig opp nye sider ved alle gamle argumenter
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
  • tyske ubåter senket ustanselig norske skip
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)