Det Norske Akademis Ordbok

unnvikelse

unnvikelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; unnvikelsen, unnvikelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
unnvikelsen
ubestemt form flertall
unnvikelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til unnvike, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være, handle unnvikende
SITAT
  • kommunikasjonsformene i dramaet er preget av unnvikelser, av indirekte budskap, av forstillelse, av at skikkelsene snakker forbi hverandre
     (Helge Rønning Den umulige friheten 222 2006)
2 
foreldet
 rømning
; flukt
SITATER
  • [Ole Høilands] mærkelige undvigelse fra Agershus fæstning
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 253)
  • hans undvigelse drøftedes i syv lange og brede af den laveste klasse, der i Ole Høiland saa noget af en helt
     (Rudolf Muus Ole Høilands Penge 13 1898)
  • der var knapt gaaet et kvarter efter hans undvigelse
     (Lys og Skygge 1908/nr. 3/5–6 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Det stjaalne Hus»