Det Norske Akademis Ordbok

unn-

unn- 
prefiks
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALEi verb og verbalsubstantiver [u´n:-] (f.eks. unngjelde), i andre substantiver [u`n:-] (f.eks. unntak)Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk unt-, ont-, ent-, tilsvarer nederlandsk ond- (beslektet med and-), tysk ent-); i en del tilfeller av norrønt undan; se unna; jf. dessuten unnlate, som er en omdannelse med annen opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
brukt i verb som uttrykker bevegelse bort fra noe, befrielse, rømming e.l.
EKSEMPEL
  • unnbe seg, unndra, unngå, unnskylde, unnslippe, unnvike
brukt i verb med andre betydninger
 | jf. unnfange, unngjelde
brukt i substantiv
 | jf. unntak