Det Norske Akademis Ordbok

unnvikende

unnvikende 
adjektiv
ETYMOLOGI
presens partisipp av unnvike
BETYDNING OG BRUK
om øyne, blikk
 som bevisst unngår å møte andres øyne, blikk
SITATER
som bevisst ikke nevner eller kommer inn på (noe ubehagelig, problematisk e.l.)
EKSEMPLER
  • et unnvikende svar
  • svare unnvikende
SITATER
  • samtalen føres undvigende fra hendes side
     (Henrik Ibsen Samlede verker XI 519)
  • hun svarede undvigende
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 132 1882)
  • innta en aktiv holdning i stedet for en unnvikende holdning
     (Dag Solstad Roman 1987 264 1987)
  • en feig og unnvikende spjæling
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 106 2010)