Det Norske Akademis Ordbok

unnta

unnta 
verb
MODERAT BOKMÅLunntagelse
verbalsubstantiv
unntagelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dansk form undtage, av gammeldansk undtage, trolig av undan takæ, unnæn takæ 'utskyte, frita', som tilsvarer norrønt taka undan 'ta bort'; jf. prefikset unn-; se også unntatt, unntak, unntagen, unntagelse
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 holde unna, utenfor (en bestemt kategori, behandling e.l.)
EKSEMPEL
  • dokumenter som er unntatt fra offentlighet
SITATER
  • da Gud la alt under ham [Sønnen], da var ingen ting unntatt
     (Hebr 2,8)
  • kollektivtrafikken var unntatt fra avgift
     (Bergen byleksikon (2009) 125)
1.1 
foreldet, sjelden
 spare, skåne (for en ulykkelig skjebne e.l.)
SITAT
  • hvem er den der undtages
     (Fork 9,4 eldre oversettelse; 2011: omskrevet)
2 
se bort fra
; ikke regne med
SITATER
  • jeg synes egentlig ikke [at mye er forandret], når jeg undtager, at træerne er vokset adskilligt til
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 9 1888)
  • han hadde vært her alltid, hvis han unntok de fem årene til sjøs som ung
     (Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse 215 1998)