Det Norske Akademis Ordbok

unnlate

unnlate 
verb
MODERAT BOKMÅLunnlatelse
verbalsubstantiv
unnlatelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dansk form undlade, omdannelse påvirket av unn- av eldre dansk underlade, fra middelnedertysk underlāten, tilsvarer tysk unterlassen, muligens forkortet form av middelnedertysk underwege lāten, underwegen lāten, eldre tysk unterwegs lassen 'forlate eller etterlate underveis'
BETYDNING OG BRUK
la være (å gjøre noe som man har plikt til)
; forsømme
EKSEMPLER
  • unnlate å gjøre sin plikt
  • vi kan ikke unnlate å gjøre oppmerksom på at …
SITATER
  • lagretten vilde fælde hende for at ha undlatt anmældelse av dødsfaldet
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 135 1917)
  • [han har] på sine egne skuldre båret ansvaret ved å unnlate å innrapportere det inntrufne
     (Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse 277 1998)
avholde seg fra
; avstå fra
SITATER
la være (å gjøre noe ønsket, planlagt)
; unngå
EKSEMPEL
  • talen unnlot ikke å gjøre inntrykk
SITATER
  • et fint træk, som hellerikke undlader at gjøre den tilsigtede virkning
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 279)
  • [man kan lette turnere beretningen om sitt første møte med et bestemt forfatterskap] innenfor en litterær ramme som ikke kan unnlate å gjøre inntrykk
     (Dag Solstad 14 artikler på 12 år 92 1993)