undertrykke - Det Norske Akademis ordbok

undertrykke

verb

MODERAT BOKMÅLundertrykket / undertrykte, undertrykket / undertrykt, undertrykkelse

preteritum

undertrykket / undertrykte

perfektum partisipp

undertrykket / undertrykt

verbalsubstantiv

undertrykkelse

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[u`n:ər-]

ETYMOLOGI

etter middelnedertysk underdrucken; jf. trykke

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

(med vold, makt) bringe, holde (folk, klasse, land) i en tilstand av ufrihet og/eller tunge sosiale, økonomiske kår

; diskriminere

1.1

substantivert, ofte i flertall

undertvungent, underkuet, ufritt menneske

1.2

stanse, kue, kvele (sak, reisning e.l.)

holde (følelse, trang e.l.) under streng kontroll

; hindre i å få avløp, utløsning e.l.

; hemme

; kue

2.1

(så vidt) holde (utbrudd e.l.) tilbake

; hindre i å få fullt avløp

2.2

hindre i å bli trykt, offentlig kjent, utbredt

bibelspråk, sjelden

holde (noe som man har gjort) skjult, hemmelig

; nekte å vedkjenne seg

(med vold, makt) bringe, holde (folk, klasse, land) i en tilstand av ufrihet og/eller tunge sosiale, økonomiske kår

; diskriminere

| jf. undertvinge, underkue

EKSEMPLER

et undertrykket, undertrykt folk
undertrykkede grupper i samfunnet
en undertrykkende statsmakt

SITATER

da skal mine fyrster aldri mer undertrykke mitt [Guds] folk

(Esek 45,8)
undertrykte nationer af historisk rang og nationalkarakteer ere altid vulkaner

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 299)
undertrykte provinser

(Hans E. Kinck Rormanden overbord 183 1920)
undertrykte folkeslag

(C.J. Hambro Taler 8 1931)
en korrupt undertrykkende herskerklasse

(Samtiden 1951/179)
de undertrykte klasser

(Finn Carling Under aftenhimmelen 39 1985)
kvinner var dobbelt undertrykt. De var undertrykt økonomisk, akkurat som resten av det arbeidende folket, og de var undertrykt hjemme, av sine menn

(Stig Holmås Flukten fra kemneren LBK 1992)

1.1

substantivert, ofte i flertall

undertrykket

undertrykt

undertvungent, underkuet, ufritt menneske

EKSEMPEL

verdens undertrykkede, undertrykte

SITATER

igjen så jeg alle de undertrykte, de som lider urett under solen. Se, de undertrykte gråt, og det var ingen som trøstet

(Fork 4,1)
undertryktes hevn

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 228)
frigørelse for de mange, for de små, for de undertrykte

(Henrik Ibsen En folkefiende 53 1882)
de undertryktes talsmand

(Francis Bull et al. Norsk litteraturhistorie III 196 1932)
overalt i verden var det fattige som led nød, millioner av undertrykte

(Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)

1.2

stanse, kue, kvele (sak, reisning e.l.)

SITATER

[her er] ikke en undertrykt sag at kjæmpe frem

(Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 191 1862)
en slik kultur kan i verste fall lede til at motforestillinger undertrykkes, og at det derved blir lite spillerom for kritisk diskusjon og åpen meningsutveksling

(Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)

holde (følelse, trang e.l.) under streng kontroll

; hindre i å få avløp, utløsning e.l.

; hemme

; kue

SITATER

I spæger eders kød; I undertrykker alle menneskelige lyster

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 426 1873)
[jeg] begynte å oppmuntre fantasien i stedet for å undertrykke den

(Stig Beite Løken Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd LBK 2012)

2.1

(så vidt) holde (utbrudd e.l.) tilbake

; hindre i å få fullt avløp

EKSEMPLER

undertrykke et skrik
undertrykket, undertrykt begjær

SITATER

undertrykt jubel

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 26)
hun rystet av undertrykt graat

(Sigrid Undset Korset 119 1922)
teppehandleren hadde karakterstyrke nok til å undertrykke sin begeistring

(Axel Jensen Ikaros 50 1957)
undertrykte elskovslyder fra naboværelset

(Tom Lotherington Den tredje tjeneren 164 1985)
jubelen måtte undertrykkes, [Røde Khmer] var ikke overvunnet ennå

(Marit O. Bromark og Sivun Pen Overleve LBK 2010)