Det Norske Akademis Ordbok

undertvinge

undertvinge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLundertvingelse
verbalsubstantiv
undertvingelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. middelnedertysk underdwingen; se også undertvingelse
BETYDNING OG BRUK
1 
(med vold, makt) tvinge (land, folk) under sitt herredømme
; legge under seg
; underkue
SITATER
  • substantivert adjektivisk perfektum partisipp
     
    undertvungnes hyldest
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 145)
  • danske hærfolk som undertvang Norge efter grevefeiden
     (Francis Bull Studier og streiftog i norsk litteratur 100 1931)
  • er det ene landet det sterkeste, blir de andre undertvunget og gjort til lydriker
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
2 
kue, beherske, betvinge (affekter, drifter e.l.)
SITATER
  • jeg [Paulus] undertvinger mitt legeme og holder det i trældom
     (1 Kor 9,27; 2011: kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre)
  • du har sjælen undertvunget
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 54)
     | beseire, overvinne
  • der var [ikke] den ting mere som kunde undertvinge hans inderste, frie sindsro
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 212 1927)
     | forstyrre, ødelegge
  • ære og hevndrap … møter [i sagaen] kjærlighet som både undertvinges og overvinner sosiale stengsler
     (Klassekampen 13.03.2017/10)