diskriminere
verb
MODERAT BOKMÅLdiskriminerte, diskriminert, diskriminering 
preteritum
diskriminerte
perfektum partisipp
diskriminert
verbalsubstantiv
diskriminering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diskrimine:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin discriminare '(ad)skille'; i denne betydningen etter engelsk discriminate; se også diskriminering
BETYDNING OG BRUK
1
behandle (noen) urettferdig på grunn av tilhørighet til
en bestemt gruppe, især med hensyn til rettigheter i samfunnet
; behandle dårligere enn andre
; forskjellsbehandle (uten
saklig grunn)
SITATER
-
den tysktalende befolkning [i Sør-Tyrol] ble diskriminert(Morgenbladet 1959/232/2/6)
-
med adverbial utfyllinger det en mindre forbrytelse mot menneskerettighetserklæringen å diskriminere mot kjønn enn mot rase og religion?(Dagbladet 1969/201/5/5)
-
nordmennene har bevisst eller ubevisst diskriminert og sett ned på samene(Aftenposten 1979/499/48/5)
-
[Bjørnson tok] opp kampen for diskriminerte minoriteter i Europa
UTTRYKK
diskriminere positivt
| positivt diskriminere
drive positiv diskriminering
-
de kvinnelige studentene ble positivt diskriminert ved opptak til det mannsdominerte studiet
1.1
i presens partisipp
diskriminerende
som fører med seg eller vitner om diskriminering
EKSEMPLER
-
diskriminerende holdninger
-
en diskriminerende lov
SITATER
-
[frakt]avtalen viser sig å være diskriminerende(Norges Handels- og Sjøfartstidende 1954/113/3/2)| fordi den ikke gir alle aktører de samme vilkårene
-
rasemessige stereotypier og fordommer kan … skape selvoppfyllende profetier og virke sterkt diskriminerende
-
Verdens Handelsorganisasjon passer på at det ikke opprettes diskriminerende handelshindringer